Digitale bilder

Jeg har alltid tatt mange bilder og er egentlig henrykt over oppfinnelsen "digitalt kamera". Det jeg ikke er så flink til er å velge ut hvilke bilder som skal lastes ned på pcen, det er lett å laste ned alle - og så blir de der...og tar opp plass. Det som imidertidig er greit er at det finnes flere bildebehandlingsprogrammer, nå også gratis, en kan bruke for å fikse på bildene som ikke ble helt bra. Men det beste er jo å vite litt om hvordan bildene blir best mulig og tenke på komposisjonsmessige virkemidler før en knipser i vei. På det første bildet av Lukas her, er han i midten.


Bilder tatt, der hovedmotivet er på midten blir gjerne symetriske på et vis, noe som fort kan bli kjedelig. Like mye luft på begge sider av et hovedmotiv føler jeg på en måte kan gi ubalanse da motivet trenger mer luft i den retning motivet ser eller vender seg.
Neste bilde har jeg egentlig beskjært slik at Lukas ligger omtrent i "det gyldne snitt". Blikket vårt blir ubevisst trukket mot det "det gyldne snitt" og og jeg føler at motivene ofte kommer godt til rette nettopp i "det gyldne snitt". I alle fall liker jeg dette siste bilde best.


Jeg har alltid vært svak for kvadratiske bilder - uvisst av hvilken grunn;) Spesielt takkekort synes jeg er fint i kvadratisk form. Dette bildet av Lukas synes jeg er bedre enn det første breddeformatet, selv om motivet er plassert på midten. Kanskje fordi det er en del luft under motivet. Snøen balanserer mot himmelen. Men jeg tror bildet hadde blitt enda bedre om han hadde sett i kameraet og ikke ut av bildet.


Men som det går fram av leksjonen - reglene gjelder ikke alltid - heldigvis. Bildet under har jeg hentet fra Flickr cc. Det er bort i mot symetrisk, men jeg synes det er tøft. Kanskje fordi det er originalt og en artig effekt med speilinga.



Jeg har hatt det med å ta oversiktsbilder - og irriterer meg over det når jeg ser på bildene. Det er vanskelig å vite hva jeg egentlig har tatt bilde av, var det bålet eller han som spiste pølser? Helst vil vi ha alt med på et bilde. Av og til husker jeg på dette og er blitt flinkere å gå tett innpå motivet. En trenger ikke se hele hunden for å se at han slapper av i lyngen. Og litt lyng er bevisst tatt med;)



De nærbildene jeg tar er jeg som oftest veldig godt fornøyd med. Klare nærbilder der en ser rynker, melkebarten, værhår, fargen på øynene og andre detaljer gir en nær og tett opplevelse jeg liker.

Andre virkemidler som jeg liker er en klar del og en uklar del. Bildet under har min sønn på 11 år tatt og jeg synes det ble fint med uklar lyng i forgrunnen. Det klare motivet, i dette tilfellet meg, står i kontrast til det uklare og trer fram i bildet selv om det ligger bak. Den røde genseren mot den blå himmelen er vel også med på å hjelpe blikket mot hovedmotivet.


I tillegg er jeg vel også plassert omtrent i "det gyldne snitt";)

På nettstedt Flickrcc ligger det så mange fine og tøffe bilder at det er vanskelig å velge et å kommentere, men jeg liker bilder med linjer i. Linjer som leder blikket. Linja på bildet under som leder mitt blikk er strandlinja. Den viser vei ut mot havet og en fargerik himmel. Men først leder den mot naustet, som også er plassert i "det gyldne snitt". Forgrunnen er rolig, både i farge og innhold. Dette gjør at det røde naustet kommer til sin rett, sammen med plasseringen. Himmelen bak naustet er fargerik, men skylinjene går ikke over mønet. Slik føler jeg at himmelen forlenger naustet. Skyene, naustet og horisonten i det fjerne er omtrent parallelle linjer. Rolig, flat sjø, fargene og linjene gir bildet et rolig og fredelig inntrykk. Men det er det røde naustet som gjør bildet verdt å se på - uten det, hadde det blitt et kjedelig bilde.