Informasjonskompetanse

Jeg er glad for de tre siste leksjonene om Informasjonskompetanse.
Jeg hadde absolutt noe å lære - her også;)
Forskingen gjort på området forbauser meg ikke. Jeg hadde glidd rett inn Google og Wikipedia-klubben - sammen med mine elever, så her er det bare å brette opp ermene;)

Å utvikle sin informasjonskompetanse
Birgitte Kleivset ved Universitetet i Agder har i korte videosnutter mange gode råd å komme med når det gjelder å utvikle informasjonskompetanse.
Hun deler informasjonskompetanse i tre:

• Søke (vite hvor og hvordan du finner stoff)
• Vurdere (bruke spørreord for å vurdere kvalitet)
• Bruke (hvordan bruke det du har funnet)

NTNU har også ei informativ side om temaet; VIKO.
I tillegg kan yngre elever bruke Skolenettet og Ung.no. De to siste sidene kommer jeg helt sikkert til å bruke med mine elever, selv om vi har snakket om kildekritikk før.

Juks og fanteri - et tasteklikk unna....
Jeg jobber på barneskolen og jobber som regel prosessorientert. Dermed er ikke jeg "offer" for å bli lurt av mine elever når det gjelder stilskriving og bokmeldinger. Jeg har hørt at elever laster opp og ned stiler på nettet, men må si jeg ble "stor i øya" da jeg var innom sidene Daria og Propaganda.  Her ligger det kommunikasjon mellom dem som har skrevet stiler og dem som har kopiert dem. Takkemeldinger og tilbakemeldinger med karakter ser ut til å være vanlig.
Dette forteller meg at å jobbe prosessorientert er viktig, samt å lage litt spesielle vrier på oppgaveteksten til elevene. Dette tror jeg også blir mer lærerikt og kanskje også kjekkere for elevene.

Ved nærmere ettersyn ser jeg at Mathisen Consults står bak både daria.no og propaganda.net - og Svenn Richard Mathisen er leder og kontaktperson. Hvilken jobbtittel har en som spekulerer i at elevene vil jukse? Sidene har hauger med annonser og det er vel ingen tvil om at penger er et av motivene for mr. Mathisen.

Rett eller galt?
Jeg tok også en titt på solkorset.org - kjære vene... Jammen er jeg enig i følgende:

Be familiar with your topic first by reading books


- for å være kritisk til innholdet, må elevene vite noe om emnet først - ellers er det vanskelig for dem å vite hva som er sant eller ikke og å klare å vurdere innholdet. Og dette tror jeg er veldig viktig; at de først blir kjent med emnet sitt i ei bok før de sleppes ut på nettet.

Søking til besvær
Jeg testet ut ulike søk på "Martin Luther King":

• Kvasir kom opp med en skolestil (daria.no) på 4.plass, den tvilsomme sida http://www.martinlutherking.org/ på 8.plass og den offisielle sida på 12. plass.
• ABCStartsiden hadde ingenting om MLK i sin katalog.
• Sesam har lagt inn årene og Finn.no har tatt over domenet...
• Et Googlesøk kom opp med omtrent det samme som Kvasir, men nrk-skole er i alle fall med på første sida...
• Med et Alta Vista-søk kom den tvilsomme http://www.martinlutherking.org/ på 4.plass og den offisielle sida på 11.plass.

- dette forteller meg at  det ikke er så lett å finne gode sider med stoff om MLK for mine elever i 7.klasse.  Wikipedia kom høyt opp på lista stort sett overalt, er proppfull av info og står på norsk. Ikke rart elevene trykker den til sitt bryst. Med samme begrunnelse som Olav Torvund.


Eberg skole i Trondheim ser ut til å ha tenkt gjennom hvor elevene skal starte på informasjonssøket sitt: http://skole.trondheim.kommune.no/eberg/internett/internett.htm
- men jeg tror egentlig ikke ei slik samleside er noen som helst garanti for at elevene finner kvalitetssikret informasjon de kan bruke. Opplæring i Søke, Vurdere og Bruke tror jeg er alfa og omega for at elevene skal utvikle informasjonskompetanse. 




Informasjonsnav - Netvibes
Jeg vil tro at det er ganske vanlig blant lærere å finne gode nettsider om et emne og at det er disse sidene elevene jobber med når de skal finne informasjon på nettet. Vi legger ut lenker til våre elever på It`s learning, men jeg ser at et informasjonsnav, som Netvibes, åpner for andre muligheter. Her kan en legge til RSS-strømmer og få "levende bokmerker". Dvs at bokmerkene blir oppdatert i små vinduer og at du som bruker kan overvåke strømmen av ny informasjon som legges ut på akkurat det bokmerket. Informasjonen kommer til deg og alt du er interessert i / abonnerer på har du samlet på et sted. Du kan også samle dine "vanlige" bokmerker her, samt putte inn et utall av småprogrammer og søkemuligheter.
Hvis du vil abonnere på sider som ikke tilbyr RSS-strøm, kan du stikke innom denne sida. 
Mitt informasjonsnav finner du HER.

Høykvalitetskilder for 10-12 åringer?
Jeg synes nok at de fleste lenkene i disse tre leksjonene passer best for elever på ungdomsskolen og videregående skole. I det hele synes jeg det er noe vanskelig å finne god nettsider som har et språk og innhold som passer for elever på 10 - 12 år. Det er for lett å ty til Wikipedia, men språket er ofte for vanskelig og nettstedet er nok ikke regnet for å være "høykvalitet". Utfordringen for oss lærere er at høykvalitetskilder ikke er skrevet for og myntet på barn.

Dett var dett!
Det kan være at dette blir det siste innlegget i denne studiebloggen. Nesten litt vemodig;) Å skrive i bloggen har vært enn ålreit måte å strukturere tankene sine, samt dele gode nettsider og ideer med andre.  Det har også vært kjekt å lese andre sine blogger.


Jeg føler jeg har bodd på nettet siden i høst og kan i alle fall si med sikkerhet at utviklingen av nettet ikke stopper med det første. Derfor fikk jeg meg en god flir da jeg nysgjerrig trykket på den siste lenka i den siste leksjonen:))

TPO - en megautfordring!

Pedlex Norsk Skoleinformasjon gav ut et heftet for noen år siden, som ble delt ut til alle lærere i Norge. Tittelen er Kunnskapsløftet, fag og læreplaner i grunnskolen. I tillegg inneholder den en kort versjon av Generell Del. På side 6 under tittelen Mange elever med svake ferdigheter står det å lese i siste avsnittet:

Konklusjonen av evalueringen av Reform 97 var at skolen ikke hadde lykkes med å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Opplæringen var for lite tilrettelagt i forhold til forskjeller blant elevene, og dette resulterte i systematiske ulikheter. 

Kunnskapsløftet har derfor Tilpasset opplæring som et av sine prinsipper for opplæring. På side 15 i heftet omtalt ovenfor står det:

Læreplanverket for Kunnskapsløftet legger til grunn at undervisningen i størst mulig grad skal tilpasses den enkelte elevs forutsetninger og nivå. Fordi elever er ulike, må de få ulike utfordringer. Alle elever skal få oppgaver som gir dem mulighet for læring, mestring og utvikling.

Det er vel ingen tvil om at dette er viktig og av avgjørende betydning for elevenes læring. Og når en ser dette prinsippet i sammenheng med at IKT har vist seg å ha gode lærings- og motivasjonsfremmende

egenskaper, (Karlsen og Wølner, 2008) ja, da har vi et verktøy norske lærere burde gripe med begge hender. MEN, vi må ikke glemme at IKT ikke er noe hokus-pokus. Det er et verktøy som andre verktøy. En må vite hvordan det skal brukes og når det skal brukes. Som Høiland og Wølner sier det: " Ved å være bevisst på hvilken strategier som gjør læringsarbeidet lettere for elevene, er IKT et læringsfremmende verktøy." (Høiland og Wølner, 2007)

Min erfaring etter en god del år i skolen er at bruk av IKT er motiverende for de alle fleste elevene. Og når vi vet at motivasjon er viktig for læring er jeg enig med Høiland og Wølner i at ved bevisst bruk så har IKT gode læringsfremmende egenskaper. Da elevene var yngre brukte vi en del "teaching machines"; drillprogrammer som gav rett eller galt svar ganske umiddelbart. Dette synes elevene er kjekt ei stund, men når de har "rundet spillet", da er det programmet "oppbrukt" og IKT er ikke nødvendigvis "hipp hurra, vi skal på data!"

Nå når elevene er eldre er det nok mest andre programmer som er i bruk. Men når vi skal pugge gloser og repetere engelsk lærestoff før en prøve, er det fortsatt "teaching machines" som forteller elevene hvordan de ligger an. Stairs på nett har ulike oppgaver i tre nivåer og er godt egnet til tilpasset opplæring.Testsystemet i It`s Learning eller ei excelfil (laget av meg;)) er motiverende øving for de fleste elevene, men det er frivillig å bruke. Arbeidsmåten passer ikke alle. Og de som sliter med rettskriving velger gjerne vekk denne arbeidsmåten da det er lite kjekt å få 0 poeng når du bare mangler en bokstav eller har byttet om et par. Du får ikke verken poeng eller gode tilbakemeldinger på nesten rett svar. Det er et av minusene med denne typen programmer.

Den prosessorienterte skrivedelen i It`s Learning har vært flittig i bruk og elever som gjerne ikke yter så mye med blyant og papir skriver ofte mer, og av og til atskillig mer, på data. I tillegg har ikke denne delen røde streker under feilstaving og elever som sliter med rettskrivingen kan konsentrere seg om innholdet. Og når vi vet at en må øve på å bli en god skriver, ja, da er det greit å ha et verktøy som motiverer. 

Einar Landmark og Tone Finne (Statped) har skrevet artikkelen  IKT - et tiltak for de med språk-, lese og
skrivevansker.  (tilgjengelig her) Der har de blant annet fokus på sammensatte tekster.

Ved å kombinere tekst, tale og bilde vil man kunne hjelpe elevene som er sterkere muntlig enn skriftlig. Man kan sette inn bilder og lese inn tale, og man kan inspirere eleven til å finne mer informasjon ved hjelp av hyperkoblinger til nettsider. .....Sammen med bilder og lyd har eleven et produkt til framvisning, eller som et tankekart for ord, begreper, fagtermer og lærestoff. .....Skrivesvake elever vil ofte velge å levere mindre tekstbaserte produkter og heller kombinere tekst, lyd og bilde i presentasjonsprogrammer. Produktet vil være vel så godt for det, om ikke bedre. Sammensatte tekster dekker mål i læreplanen, samt at man kombinerer muntlige, skriftlige og digitale ferdigheter.

Dette studiet har gitt oss DKL-studenter flere verktøy der vi (og elevene våre) kan lage sammensatte tekster. 

Det har vi tidligere gjort i Word, Power Point eller gjerne Publisher og når elevene blir oppfordret til å sette bilder, lyd, video og/eller lenker inn i tekstene sine, girer de opp et hakk, og med utgangspunkt i sitatet til Landmark og Finne blir det ekstra kjekt å presentere andre program som Glogster og Xtranormal for elevene. Jeg vet de vil elske det;)
Mindomo har vi brukt sammen og elevene ser hvordan de kan organisere lærestoffet slik at det gir en god oversikt. Med utgangspunkt i dette skal de fortelle bl.a. om islam til en annen klasse, dette istedenfor å ha en skriftlig prøve, noe som favoriserer de skrivesterke.
På fredag presenterte jeg Google doc for elevene mine. Kommunen har opprettet domene og elevene var spente (jeg og;). Det jeg så var at elever som ikke er så sterke i lesing og skriving synes mulighetene Google doc gir (delingsfunksjonen) er super. De kan bidra med ting de kan og gi oss andre råd og tips om f.eks. nettsider og spill de behersker. 

Landmark og Finne avsluttet artikkelen sin med fremtidsutsikten:

"Om ikke lenge kommer læreboka slik vi kjenner den til å forsvinne."

Om og når det skjer gjenstår å se, men jeg tenker at vi DKL-studenter muligens kan takle det bedre enn mange andre lærere som ikke har tilegnet seg IKT-kompetanse. Den som (har e)lever får se:)

Hurra for Google Sites

- eller Google Nettsteder om du vil.
Da vi gjorde oss kjent med wiki synes jeg den var for enkel. Jeg klarte ikke å få laget undermapper og organisere wikien slik jeg ville. Etter å ha blitt kjent med Google Nettsteder ser jeg at det er verktøyet jeg har savnet. Her kan du utforme nettsidene omtrent slik du vil. Slik sett minner det om Ning, men der Ning har fokus på deling av bilder, videoer, blogging, diskusjoner m.m., har Google Nettsteder mer fokus på det skrevne ord med muligheter for å legge inn bilder, videoer og lenker. Slik sett minner den kanskje om ei tradisjonell statisk nettside, men det som er genialt er at du som eier kan legge til samarbeidspartnere eller kikkere, der førstnevnte får tilgang til å skrive på nettstedet. Du kan sjekke endringshistorien, ja faktisk også abonnere på den. Slik har du full oversikt over hvem som har gjort hva på nettstedet, akkurat som på Google Dokumenter og i en wiki.
Du har 100 MB lagringsplass og det holder vel ei stund som bildene ikke er for store.
Det jeg lurer litt på er om det er lurt å opprette et fagsted eller klassested. Kanskje greit å ha alt på et sted? Men da må en tenke på god organisering med undersider slik at det er lett å finne fram. Men skulle du glemme deg eller sette undersider inn feil er det et enkelt grep å flytte sidene. Sidene blir ordner i alfabetisk rekkefølge og den er ikke god å fikse på i det øverste feltet, mens du kan redigere feltene under slik du vil.
Du kan også velge fra flere maler for å gjøre nettstedet litt fargerikt og tilpasset ditt behov.
Du kan videre bestemme om nettstedet skal være vises offentlig eller for spesielt inviterte.

Jeg opprettet et sted for klassen min for bli kjent med Google Nettsteder. Det finner du på http://sites.google.com/site/bgjengen2010/

Hvis du tror Google Nettsteder er noe for deg kan du registrere deg HER.
Det er enkelt å orientere seg og opprette et nettsted her, men om du ønsker litt hjelp, kan du kikke på flere videoer. De ligger på YouTube. En av dem kan du se her:



Denne våren skal klassen min være testpiloter i kommunen på Google Apps.
Nå nærmer det seg start. Vil du følge med på hvordan det går, stikk innom denne bloggen:
http://googleappsodda.blogspot.com/

Gratisprogram på nett - ja takk!

Jeg tror jeg er blitt kraftig påvirket av filosofien i dette studiet; vi skal så langt rå er jobbe med gratisprogram.
Comic Life og Prezi prøvde jeg i høst. De var greie nok, men når jeg må betale skal det være fantastisk (ser at Prezi har en edu-versjon, kanskje skal jeg kikke nærmere på den likevel;)) i alle fall; ....så jeg vandret videre, på jakt etter nye, kjekke, nyttige, GRATIS program. Leksjonen i uke 5 presenterte oss for flere, inkludert Comic Life og Prezi.

Jeg kikket litt på ulike blogger og bestemte meg for å prøve Glogster og Xtranormal. Disse er gratis + de ligger på nettet. Det synes jeg er et poeng. De kan da tas i bruk med en gang. Jeg trenger ikke tigge ikt-ansvarlig om å få laste dem ned. Å betale for et program på nettet eller noe vi laster ned er nok helt uaktuelt, da skolen har plenty av program.

Glogster er et ålreit program. Her kan du lage en sammensatt tekst bestående av tekst, bilder, videoer og lyd. (jeg trøblet litt med lyden...) Du kan selv bestemme lay-outen og det er massevis av farger, mønster, tekstbokser, cliparts og ting og tang å velge mellom. Det som er dumt er at en må være 13 år for å kunne registrere seg, så selv om jeg har 7.klasse nå er det bare de som fyller 13 i vår som kan jobbe med det før de forlater meg.....
Jeg ser for meg at Glogster kan brukes til korte presentasjoner, der elevene kort kan summere opp et emne.
Spesielt greit at det er lett å legg inn videoer og lenker. De mange valgene en har med former og farger gjør presentasjonene unike. Læreren kan også lage en "teaser" til elevene:)
Jeg har laget en kort oppsummering av Islam, men synes egentlig sida ble for kort...skulle gjerne hatt med flere momenter. Jeg prøvde med mindre luft mellom de ulike elementene, og det fungerte fint, eller hva? Sjekk selv:
http://annepaalandet.edu.glogster.com/islam/

Så gikk jeg løs på Xtranormal. Dette er et artig program! Her kan du lage film. Du skriver manus, velger fra et persongalleri og miljø, samt at du kan legge inn kameravinkler, bevegelser, mimikk mm. Fiffig! i tillegg kan du legge på bakgrunnsmusikk.
Spesielt fasinerende var det å skrive engelsk og så ble det lest opp. Må tilstå at jeg hadde et par skrivefeil, det hørtes med en gang, og da var det lett å rette det opp.
Du kan jo sjekk ut filmen min her:



Dette tror jeg elevene mine vil like! Noen av dem vil nok slite med å skrive korrekt nok engelsk til at det blir korrekt uttale, men for de fleste er det god læring i det. For de som sliter mye, kan det være greit å sette dem sammen med en sterkere elev i rettskriving, slik at de sammen kan lage historien.

Mindomo

Endelig!
Etter å ha skrevet av tavla en del ganger, kan jeg nå skrive rett inn i et tankekart og fortsette på det dagen etter. Ja, selvfølgelig...jeg snakker om et digitalt tankekart.
Programmet Mindomo ligger på nettet og alt du trenger å gjøre er å registrere deg og så kan du slå deg løs. Riktignok kan du bare lagre 7 kart. Alternativt kan du betale en slant og få mer lagringsplass, samt få muligheten til å lagre kartene på pcen din.

Jeg er fan av styrkenotat. Et vanlig "sol-tanke-kart" kan fort bli uoversiktlig når en har en del på hjertet, som f.eks. når en skal sammenfatte verdens nest største religion. Da er det veldig greit at en kan få underpunkter og at kartet flytter på seg underveis og fyller ut plassen på best mulig måte helt på egen hånd. Da kan det f.eks. se sånn ut:

Dette er min "Ingrid Espelid"-variant. Om noen uker skal vi sammenfatte islam og da er det kjekt å ha bærbar pc, prosjektor i klasserommet og Mindomo.
Da vi skulle ha prøve om kristendommen fikk elevene et styrkenotat å lese på. Denne gangen tenker jeg de blir med og lager et tankekart og jobber med det på ulike måter foran islamprøven.
Gleder meg!

Web 2.0 - litt mitt og ditt

For de som ennå ikke er sikker på hva Web 2.0 er for noe, kommer her en liten definisjon fra Horgen:

"Web 2.0 er ingen teknologi i seg selv, men en samling av teknologier. Det
handler om web-baserte applikasjoner som har brukervennlige grensesnitt.
Dermed øker mulighetene for samarbeid, kreativitet, produksjon,
nettverksbygging og informasjonstilegnelse, for å nevne noe.

Web 2.0 kan oppsummeres i ord som: brukerstyrt innhold, prosument (en
som både produserer og konsumerer), samarbeid mellom individer, dugnad,
sosial nettverksbygging, ...
Det interessante fra et pedagogisk perspektiv, er hvordan nye teknologier og
tjenester kan brukes i undervisning for å gi økt læring."
(Horgen, 2009)

Eksempler på Web 2.0 kan være blogging, wikis, RSS, ulike sosiale nettverk som Facebook og Nettby, deling av det en har produsert(bilder, musikk osv) på f.eks. YouTube og Flickr. For den som vil lese mer om Web 2.0 kan du stikke innom bloggen til Horgen.(for øvrig en veldig ålreit blogg å følge for dem som vil lære ikt-relaterte ting)

En liten titt på denne sida;
http://www.feedmyapp.com/web_20_share_applications_sites, forteller at del og brukmentaliteten er svært utbredt på internett. Av denne lista ser det ut til at det er flest av typen nettsteder som lar oss dele bilder, videoer og musikk.

For meg som lærer er det viktig at jeg har innsikt i hvordan Web 2.0 fungerer og å ha en viss peiling på hvilke nettsteder mine elever er medlem av. I tillegg ser jeg at del og brukmentaliteten kan hjelpe oss lærere til å jobbe smartere ved å dele gode tips og undervisningsopplegg.

For oss smarte?
http://www.smartskole.no er et nettsted knyttet til bruken av smartboard. Skolen vår har ei tavle og etter et lynkurs i smartboard registrerte jeg meg ved dette nettstedet. Ideen er del og bruk opplegg laget for smartboard. Det nærmer seg 6000 brukere av dette nettstedet og det ligger inne flere hundre opplegg. I tillegg ligger det brukerstøtte, forum, ukens tips m.m. på nettstedet.

Ning x2
Jeg er medlem av to ulike Ning-nettverk/samfunn.

www.delogbruk.ning.com sier om seg selv:
"Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere!"
For dem som ikke kjenner delogbruk er det et norsk nettverk med over 3600 medlemmer som deltar i 138 ulike faggrupper, der i blant ei gruppe om Web 2.0 startet av Horgen. Her finnes det grupper for en hver smak og noe å hente for de fleste av oss. Her deler vi ikke undervisningsopplegg, men tanker, ideer, tips osv.


www.bgjengen.ning.com er nettstedet til klassen min og jeg er administrator. Dette er et lukket nettsted, der bare klassen og tre voksne knyttet til klassen er medlemmer. Her deler vi først og fremst bilder, men også videoer vi har laget eller filmet. Jeg har lagt inn muligheten for diskusjon og blogg, elevene er ikke så aktive på den fronten enda, men vi jobber med det:) Bildene er de derimot opptatt av og kommenterer ivrig hverandres bilder, dog bare positivt:) Nå har vi over 1400 bilder lastet opp og foreldrene er også begeistret for nettstedet og er inne og kikker på bildene. Vi har hatt flere gode diskusjoner knyttet til bruken av ning, men har enda ikke opplevd noe ugreie saker av betydning.
Egentlig har jeg gjort noe ulovlig ved å invitere elevene mine som medlemmer på ning, da de skal være 13 år før de kan ha ning-konto, men jeg tror ikke det spiller noen rolle om de er 12 eller 13. Jeg ser et "kontrollert" medlemskap her som en fin måte å øve nettvett på; hva kan vi skrive, hvilke bilder og videoer bør vi laste opp osv.
Senere i vår skal vi lage animasjonsfilmer og istedenfor å laste dem opp på YouTube laster vi dem opp på "B-gjengen"(som vi har kalt sida vår). En elev har laget flere filmer. Han har delt dem med oss og har fått mye skryt. Veldig kjekt:)
Dette året har vi elevbedrift. Elevene støyper lys og selger. Veldig kjekt for både elever og ikke minst foreldre å kunne følge produksjon og salg på B-gjengen:) Penger i kassa blir det også. Alle elevene må delta i diskusjonen om bedriften på diskusjonsforumet vårt.

Jeg vil med dette anbefale et lukket ning-nettsted for deg og din klasse. Det er enkelt å administrere og har mange muligheter. Og er elevene for små, ja da kan det jo starte som et nettsted der du legger ut bilder og info til foreldrene. Mine elever ønsker å ha dette nettstedet "til vi blir gamle. Tenk så kjekt å se tilbake på bilder og å holde kontakten her", sier de.

Blogging - til glede og besvær
Før jeg begynte på dette studiet, hadde jeg ikke noe særlig peiling på blogging. Jovisst hadde jeg hørt om det, men aldri prøvd det. I høst var jeg innom svært mange blogger og fant ut at blogging var en genial oppfinnelse. Og det som var greit var at det var så lett å komme seg fra den ene bloggen til den andre, samt å finne innlegg jeg fant interessante. Nå kikket jeg mest på fagblogger og snuste inn det lektorer og høyskolelærere luftet. Jeg vet det finnes mange blogger for fritid og hobby også, men det får vente til jeg er ferdig med studiet.

http://voe.blogg.no/ er Norges mest populære blogg for tida. Dette er bloggen til den nå 14 år gamle jenta Emilie Nereng. Når hun får flere hundre kommentarer på et innlegg så viser det at hun er populær. Men medaljen har en bakside. Det viser denne kommentaren: "HVIS dere får stygge kommentarer som er fra "meg", så er det bare noen som later som om jeg skriver dritt på bloggen deres." Det er ikke bare blant ungdommer hun har fått oppmerksomhet. I Aftenposten står det å lese at "21. januar blir hun en av foredragsholderne under seminaret «Hvordan sosiale medier påvirker vår kommunikasjon, og hva ulike aktører kan gjøre for å lykkes i den nye mediehverdagen»." Og hva skrive hun om? Hverdagen sin, livet sitt. Bloggen blir som et utstillingsvindu og leserne får se og lese om det meste som skjer i livet hennes.

En annen som skriver blogg om livet sitt er Marcus på 17 år. "Ja, Jeg Er En Gutt Som Har Blogg! Care!" Skriver han og fortsetter:
"Jeg får flere ti-talls eposter hver mnd fra både gutter og jenter som ikke tørr å begynne med blogg siden de er redd for hva andre skal tenke. Jeg har en blogg uansett hva folk tenker. Haters kommer og Haters går, men de er som regel sjalue over at så mange tusen jenter leser og følger med på hva jeg gjør hver dag. Jeg digger dere alle sammen."

Både Emilie og Marcus bruker mye tid på bloggen sin, som popstjerner må de holde på fansen sin. Emilie bruker 3 timer daglig på bloggen sin og Marcus skriver gjerne 17 innlegg på ei uke. Det er mer enn de fleste høyskolelektorene presterer, men så har ikke de over 1000 følgere heller da...

Både Emilie og Marcus opplever medaljens bakside av og til, men tar det med på kjøpet - slik er det å være kjendis! Nå er de 14 og 17 år - får håpe de er komfortable med det de har lag ut når de blir 45 også....En blogg kan riktignok slettes, men bildene er mest sannsynlig kopiert og ligger på mange maskiner...

www.facebook.com et sosialt nettsted "de fleste" voksne er bruker av, men det var ikke av lyst jeg registrerte meg for et lite år siden, mer bevissheten om at jeg som lærer bør vite hvordan dette nettstedet fungerer. Og det har vært en opplevelse! At så mange voksne folk er så opptatt av så mye dill er meg ei gåte! Ja, unnskyld meg, men her er det mye rart og folk bruker tid på det! Hvis det er noen dager siden siden jeg har slengt innom så er det stappfullt i alle slags mulige invitasjoner og forespørsler...Ignorerknappen er mye brukt hos meg! Og hvorfor MÅ absolutt folk fortelle hva de skal ha til middag?? Hadde det nå vært et nettsted for å dele gode middagsoppskrifter.....

Trass i at du nok har skjønt at jeg ikke er så glad i Facebook, så er jeg positiv til sosiale nettsteder, og ser at Facebook nok har sin misjon for noen. Jeg har selv "funnet igjen" gamle venner, og det er kjekt:)

Fra blyant til Etherpad

Jeg er en av dem som har veldig lyst til å ta Google Apps i bruk med mine elever. Det ser imidlertid ut til å ta noe tid, da kommunen visst nok venter på et eget domene til dette bruket. I mellomtiden har jeg kastet mine øyne over Etherpad. Og den kan langt på vei stette våre behov for enkel skriving og ikke minst i responsarbeidet vårt.

Programmet finner du her: http://etherpad.com/

Hvis du ikke kjenner Etherpad får du en kjapp beskrivelse her:
Etherpad er et veldig enkelt skriveprogram på internett. Du trenger ikke å logge deg inn eller ha noen konto for å skrive. Du kan selv bestemme adressa til dokumentet ditt. Visk bare ut det som står bak etherpad.com, skriv et ord/tall og se om du får det godkjent. Så er det bare å skrive i vei. Programmet lagrer automatisk for deg underveis og det er en svært fiffig historiefunksjon der du kan se dokumenthistorien som en video. Så her kan ingen påberope seg å ha gjort mer arbeid enn de egentlig har gjort. I tillegg får alle som skriver på dokumentet automatisk en egen farge på det de skriver. I Google doc må du inn og fargelegge selv.
Etherpad har også et eget vindu på sida der du kan kommunisere om innholdet i dokumentet eller hva du har på brødskiva;)Du trenger altså ikke å kommunisere direkte i dokumentet eller i et annet dokument.

Neste uke skal elevene mine få prøve seg. Her er sida jeg har lagt ut oppgava til dem.