TPO - en megautfordring!

Pedlex Norsk Skoleinformasjon gav ut et heftet for noen år siden, som ble delt ut til alle lærere i Norge. Tittelen er Kunnskapsløftet, fag og læreplaner i grunnskolen. I tillegg inneholder den en kort versjon av Generell Del. På side 6 under tittelen Mange elever med svake ferdigheter står det å lese i siste avsnittet:

Konklusjonen av evalueringen av Reform 97 var at skolen ikke hadde lykkes med å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Opplæringen var for lite tilrettelagt i forhold til forskjeller blant elevene, og dette resulterte i systematiske ulikheter. 

Kunnskapsløftet har derfor Tilpasset opplæring som et av sine prinsipper for opplæring. På side 15 i heftet omtalt ovenfor står det:

Læreplanverket for Kunnskapsløftet legger til grunn at undervisningen i størst mulig grad skal tilpasses den enkelte elevs forutsetninger og nivå. Fordi elever er ulike, må de få ulike utfordringer. Alle elever skal få oppgaver som gir dem mulighet for læring, mestring og utvikling.

Det er vel ingen tvil om at dette er viktig og av avgjørende betydning for elevenes læring. Og når en ser dette prinsippet i sammenheng med at IKT har vist seg å ha gode lærings- og motivasjonsfremmende

egenskaper, (Karlsen og Wølner, 2008) ja, da har vi et verktøy norske lærere burde gripe med begge hender. MEN, vi må ikke glemme at IKT ikke er noe hokus-pokus. Det er et verktøy som andre verktøy. En må vite hvordan det skal brukes og når det skal brukes. Som Høiland og Wølner sier det: " Ved å være bevisst på hvilken strategier som gjør læringsarbeidet lettere for elevene, er IKT et læringsfremmende verktøy." (Høiland og Wølner, 2007)

Min erfaring etter en god del år i skolen er at bruk av IKT er motiverende for de alle fleste elevene. Og når vi vet at motivasjon er viktig for læring er jeg enig med Høiland og Wølner i at ved bevisst bruk så har IKT gode læringsfremmende egenskaper. Da elevene var yngre brukte vi en del "teaching machines"; drillprogrammer som gav rett eller galt svar ganske umiddelbart. Dette synes elevene er kjekt ei stund, men når de har "rundet spillet", da er det programmet "oppbrukt" og IKT er ikke nødvendigvis "hipp hurra, vi skal på data!"

Nå når elevene er eldre er det nok mest andre programmer som er i bruk. Men når vi skal pugge gloser og repetere engelsk lærestoff før en prøve, er det fortsatt "teaching machines" som forteller elevene hvordan de ligger an. Stairs på nett har ulike oppgaver i tre nivåer og er godt egnet til tilpasset opplæring.Testsystemet i It`s Learning eller ei excelfil (laget av meg;)) er motiverende øving for de fleste elevene, men det er frivillig å bruke. Arbeidsmåten passer ikke alle. Og de som sliter med rettskriving velger gjerne vekk denne arbeidsmåten da det er lite kjekt å få 0 poeng når du bare mangler en bokstav eller har byttet om et par. Du får ikke verken poeng eller gode tilbakemeldinger på nesten rett svar. Det er et av minusene med denne typen programmer.

Den prosessorienterte skrivedelen i It`s Learning har vært flittig i bruk og elever som gjerne ikke yter så mye med blyant og papir skriver ofte mer, og av og til atskillig mer, på data. I tillegg har ikke denne delen røde streker under feilstaving og elever som sliter med rettskrivingen kan konsentrere seg om innholdet. Og når vi vet at en må øve på å bli en god skriver, ja, da er det greit å ha et verktøy som motiverer. 

Einar Landmark og Tone Finne (Statped) har skrevet artikkelen  IKT - et tiltak for de med språk-, lese og
skrivevansker.  (tilgjengelig her) Der har de blant annet fokus på sammensatte tekster.

Ved å kombinere tekst, tale og bilde vil man kunne hjelpe elevene som er sterkere muntlig enn skriftlig. Man kan sette inn bilder og lese inn tale, og man kan inspirere eleven til å finne mer informasjon ved hjelp av hyperkoblinger til nettsider. .....Sammen med bilder og lyd har eleven et produkt til framvisning, eller som et tankekart for ord, begreper, fagtermer og lærestoff. .....Skrivesvake elever vil ofte velge å levere mindre tekstbaserte produkter og heller kombinere tekst, lyd og bilde i presentasjonsprogrammer. Produktet vil være vel så godt for det, om ikke bedre. Sammensatte tekster dekker mål i læreplanen, samt at man kombinerer muntlige, skriftlige og digitale ferdigheter.

Dette studiet har gitt oss DKL-studenter flere verktøy der vi (og elevene våre) kan lage sammensatte tekster. 

Det har vi tidligere gjort i Word, Power Point eller gjerne Publisher og når elevene blir oppfordret til å sette bilder, lyd, video og/eller lenker inn i tekstene sine, girer de opp et hakk, og med utgangspunkt i sitatet til Landmark og Finne blir det ekstra kjekt å presentere andre program som Glogster og Xtranormal for elevene. Jeg vet de vil elske det;)
Mindomo har vi brukt sammen og elevene ser hvordan de kan organisere lærestoffet slik at det gir en god oversikt. Med utgangspunkt i dette skal de fortelle bl.a. om islam til en annen klasse, dette istedenfor å ha en skriftlig prøve, noe som favoriserer de skrivesterke.
På fredag presenterte jeg Google doc for elevene mine. Kommunen har opprettet domene og elevene var spente (jeg og;). Det jeg så var at elever som ikke er så sterke i lesing og skriving synes mulighetene Google doc gir (delingsfunksjonen) er super. De kan bidra med ting de kan og gi oss andre råd og tips om f.eks. nettsider og spill de behersker. 

Landmark og Finne avsluttet artikkelen sin med fremtidsutsikten:

"Om ikke lenge kommer læreboka slik vi kjenner den til å forsvinne."

Om og når det skjer gjenstår å se, men jeg tenker at vi DKL-studenter muligens kan takle det bedre enn mange andre lærere som ikke har tilegnet seg IKT-kompetanse. Den som (har e)lever får se:)