Jeg er en av dem som har veldig lyst til å ta Google Apps i bruk med mine elever. Det ser imidlertid ut til å ta noe tid, da kommunen visst nok venter på et eget domene til dette bruket. I mellomtiden har jeg kastet mine øyne over Etherpad. Og den kan langt på vei stette våre behov for enkel skriving og ikke minst i responsarbeidet vårt.
Hvis du ikke kjenner Etherpad får du en kjapp beskrivelse her: Etherpad er et veldig enkelt skriveprogram på internett. Du trenger ikke å logge deg inn eller ha noen konto for å skrive. Du kan selv bestemme adressa til dokumentet ditt. Visk bare ut det som står bak etherpad.com, skriv et ord/tall og se om du får det godkjent. Så er det bare å skrive i vei. Programmet lagrer automatisk for deg underveis og det er en svært fiffig historiefunksjon der du kan se dokumenthistorien som en video. Så her kan ingen påberope seg å ha gjort mer arbeid enn de egentlig har gjort. I tillegg får alle som skriver på dokumentet automatisk en egen farge på det de skriver. I Google doc må du inn og fargelegge selv. Etherpad har også et eget vindu på sida der du kan kommunisere om innholdet i dokumentet eller hva du har på brødskiva;)Du trenger altså ikke å kommunisere direkte i dokumentet eller i et annet dokument.
Neste uke skal elevene mine få prøve seg. Her er sida jeg har lagt ut oppgava til dem.
Jeg var helt grønn i temaet lyd og så fram til det med litt skrekkblandet fryd. Hvordan kom jeg til å klare det? Gleden var stor da jeg fort fant ut at det slett ikke var noe hokus-pokus;) Audacity har jeg hørt om og min medlærer har jobbet litt i dette programmet med elevene våre. Det ligger til og med på alle maskinene på mediateket, så da er det vel bare å gå i gang? Det er mye festlig en kan gjøre med lyd, men det er kanskje en ide å kikke i L06 for å se hva elevene egentlig skal lære i dette temaet. I planen ligger ikke lyd som et eget tema, men som en del av f.eks. sammensatte tekster. Lyd er et virkemiddel på samme måte som tekst og bilde. Elevene skal også bl.a. bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring. Jeg tenker da at de skal lese inn tekster, høre seg selv og få en metakognitiv bevisshet i forhold til sin egen læring.
Audacity er jo en fest å jobbe med:) Enkelt og med mange muligheter. Utrolig at det er et gratisprogram! Men veldig kjekt for oss i skolen. Hvis du vil laste det ned finner du det her: http://download.cnet.com/Audacity/3000-2170_4-10058117.html
På YouTube ligger det "mangt og meget". Hvis du må velge bare en visning denne uke bør du høre på denne. Men husk at du må bruke høretelefoner og helst lukke øynene. Kos deg!
Tipper du ble fin på håret;)
Det er nok ei stund til jeg kan lage ei slik lydfil, men jeg klarte greit å løse alle øvingene vi fikk i leksjonen, også den med å flytte lyden fra venstre til høyre:)
Leksjonen om Hensyn i forhold til opphavsrett og personvern ved didaktisk bruk av IKT var svært nyttig, men ga meg samtidig mange spørsmål. Er det virkelig sånn at alt må være merket CC (Creative Commons) for at vi skal kunne bruke det i klasserommet? Kjell sitt svar på forum kan tyde på at dette ikke er tilfelle, men det finnes alvorlig mange CC-sider, så for å være på den trygge siden kan vi jo kikke på dem først. Her er ei samleside jeg fant over noen CC-sider: http://creativecommons.org/legalmusicforvideos/ På den sida fant jeg blant annet Jamendo. Der ligger det over 26 000 musikkalbum cc-merket. Så akkurat nå (når jeg skriver i bloggen min;)) sitter jeg og hører på denne:
Hvis du ikke vet hva Creativ Commons er kan du jo kikke på denne videosnutten:
Da jeg satt og las leksjonen om Hensyn, tok jeg en liten pause og kikket inn på gutterommet. Der satt det tre 15-åringer og kikket på en blogg. Ei jente hadde lagt ut bilder og videoer fra skoledansen kvelden før og siden jeg var vakt der kjente jeg igjen det som var lagt ut. Guttene koste seg med bildene og videoene, men på spørsmål fra meg om de trodde at jenta hadde spurt dem på bildene/videoene om det var greit at hun publiserte dem, trodde de ikke det. De svarte også svært unnvikende på om de visste at de var forbudt å publisere bilder/videoer uten tillatelse fra dem som er med. Jeg tror vi lærere har en viktig jobb å gjøre med å bevisstgjøre barn og unge om bruk av andres arbeid og hensyn ved publisering. Men vi kan ikke gå hjem på gutte- og jenterommene og sjekke hva de gjør der, og her kommer foreldrerollen inn. Vet vi hva ungene våre gjør på nettet? Vet vi hva de publiserer på nettet? Mange foreldre kan ikke halvparten av det ungene kan når det kommer til data og jeg tror nok at mange heller ikke engasjerer seg så mye i det som skjer bak lukkede dører. Derfor tror jeg at denne biten blir et skoleansvar å sette fokus på. Leksjonen om Hensyn var i så måte nyttig, om ikke lett. Jeg har alltid tatt mange bilder av elevene mine og er opptatt av også foreldrene skal få se dem. De andre lærerne på trinnet vårt driver og brenner cd`er til elevene, mens jeg legger ut bildene på internett. Det kan jeg gjøre fordi klassen har sitt eget passordbeskyttet område på Ning. Det fungerer kjempeflott! Og pr i dag har vi nesten 1500 bilder, samt en del videoer liggende der. Hvis en tekst med bilder skal publiseres på skolens nettsider, tar vi alltid fram lista over hvem som har lov å vise fjeset sitt på nett og ikke. Denne lista bruker vi samvittighetsfullt, selv om den av og til lager litt trøbbel.. For på det beste bildet er det gjerne en elev som ikke skal på nett;)Skjemaet vi sender hjem om publisering på internett ser greit ut for meg. De kan krysse av for A: ikke bilde på nett, B: bilde uten navn C: bilde med navn. Noen få reserverer seg, men de fleste foreldre krysser på B. Så får vi håpe at de er like bevisst på hva deres håpefulle legger ut på Nettby, Facebook osv.
Jeg har jobbet litt i excel før vi ble introdusert for programmet her på studiet, men HVIS-funksjonen har jeg aldri vært borti og den var KJEKK! Et av mine mål med å delta på dette studiet er at elevene mine skal merke at jeg er student. Studiet skal komme dem til gode underveis i studiet, ikke til våren, men i dag. Jeg må tilstå at jeg grep HVIS-funksjonen med begge hender og lagde glose-og verbøvelser til gjengen min. Heldigvis ble de begeistret. Og ikke bare det; de mente de lærte bedre ved å bruke excelfila. En av elevene, som til vanlig ikke gidder å øve gloser og uregelrette verb, kastet seg over fila og gjorde det svært godt på den påfølgende gloseprøven. Og til slutt; ukens store kapittelprøve, der bøying av verb og substantiv var en viktig del, viste at mange hadde god kontroll på grammatikken. På spørsmål om hvorfor de gjorde det så godt på denne prøven i for hold til sist prøve, hevdet de at øvelsen i excel gjorde susen. Om jeg fortsatt lager glose-og verbøvelser i excel til "engelene" mine? Jepp:)
