Informasjonskompetanse

Jeg er glad for de tre siste leksjonene om Informasjonskompetanse.
Jeg hadde absolutt noe å lære - her også;)
Forskingen gjort på området forbauser meg ikke. Jeg hadde glidd rett inn Google og Wikipedia-klubben - sammen med mine elever, så her er det bare å brette opp ermene;)

Å utvikle sin informasjonskompetanse
Birgitte Kleivset ved Universitetet i Agder har i korte videosnutter mange gode råd å komme med når det gjelder å utvikle informasjonskompetanse.
Hun deler informasjonskompetanse i tre:

• Søke (vite hvor og hvordan du finner stoff)
• Vurdere (bruke spørreord for å vurdere kvalitet)
• Bruke (hvordan bruke det du har funnet)

NTNU har også ei informativ side om temaet; VIKO.
I tillegg kan yngre elever bruke Skolenettet og Ung.no. De to siste sidene kommer jeg helt sikkert til å bruke med mine elever, selv om vi har snakket om kildekritikk før.

Juks og fanteri - et tasteklikk unna....
Jeg jobber på barneskolen og jobber som regel prosessorientert. Dermed er ikke jeg "offer" for å bli lurt av mine elever når det gjelder stilskriving og bokmeldinger. Jeg har hørt at elever laster opp og ned stiler på nettet, men må si jeg ble "stor i øya" da jeg var innom sidene Daria og Propaganda.  Her ligger det kommunikasjon mellom dem som har skrevet stiler og dem som har kopiert dem. Takkemeldinger og tilbakemeldinger med karakter ser ut til å være vanlig.
Dette forteller meg at å jobbe prosessorientert er viktig, samt å lage litt spesielle vrier på oppgaveteksten til elevene. Dette tror jeg også blir mer lærerikt og kanskje også kjekkere for elevene.

Ved nærmere ettersyn ser jeg at Mathisen Consults står bak både daria.no og propaganda.net - og Svenn Richard Mathisen er leder og kontaktperson. Hvilken jobbtittel har en som spekulerer i at elevene vil jukse? Sidene har hauger med annonser og det er vel ingen tvil om at penger er et av motivene for mr. Mathisen.

Rett eller galt?
Jeg tok også en titt på solkorset.org - kjære vene... Jammen er jeg enig i følgende:

Be familiar with your topic first by reading books


- for å være kritisk til innholdet, må elevene vite noe om emnet først - ellers er det vanskelig for dem å vite hva som er sant eller ikke og å klare å vurdere innholdet. Og dette tror jeg er veldig viktig; at de først blir kjent med emnet sitt i ei bok før de sleppes ut på nettet.

Søking til besvær
Jeg testet ut ulike søk på "Martin Luther King":

• Kvasir kom opp med en skolestil (daria.no) på 4.plass, den tvilsomme sida http://www.martinlutherking.org/ på 8.plass og den offisielle sida på 12. plass.
• ABCStartsiden hadde ingenting om MLK i sin katalog.
• Sesam har lagt inn årene og Finn.no har tatt over domenet...
• Et Googlesøk kom opp med omtrent det samme som Kvasir, men nrk-skole er i alle fall med på første sida...
• Med et Alta Vista-søk kom den tvilsomme http://www.martinlutherking.org/ på 4.plass og den offisielle sida på 11.plass.

- dette forteller meg at  det ikke er så lett å finne gode sider med stoff om MLK for mine elever i 7.klasse.  Wikipedia kom høyt opp på lista stort sett overalt, er proppfull av info og står på norsk. Ikke rart elevene trykker den til sitt bryst. Med samme begrunnelse som Olav Torvund.


Eberg skole i Trondheim ser ut til å ha tenkt gjennom hvor elevene skal starte på informasjonssøket sitt: http://skole.trondheim.kommune.no/eberg/internett/internett.htm
- men jeg tror egentlig ikke ei slik samleside er noen som helst garanti for at elevene finner kvalitetssikret informasjon de kan bruke. Opplæring i Søke, Vurdere og Bruke tror jeg er alfa og omega for at elevene skal utvikle informasjonskompetanse. 




Informasjonsnav - Netvibes
Jeg vil tro at det er ganske vanlig blant lærere å finne gode nettsider om et emne og at det er disse sidene elevene jobber med når de skal finne informasjon på nettet. Vi legger ut lenker til våre elever på It`s learning, men jeg ser at et informasjonsnav, som Netvibes, åpner for andre muligheter. Her kan en legge til RSS-strømmer og få "levende bokmerker". Dvs at bokmerkene blir oppdatert i små vinduer og at du som bruker kan overvåke strømmen av ny informasjon som legges ut på akkurat det bokmerket. Informasjonen kommer til deg og alt du er interessert i / abonnerer på har du samlet på et sted. Du kan også samle dine "vanlige" bokmerker her, samt putte inn et utall av småprogrammer og søkemuligheter.
Hvis du vil abonnere på sider som ikke tilbyr RSS-strøm, kan du stikke innom denne sida. 
Mitt informasjonsnav finner du HER.

Høykvalitetskilder for 10-12 åringer?
Jeg synes nok at de fleste lenkene i disse tre leksjonene passer best for elever på ungdomsskolen og videregående skole. I det hele synes jeg det er noe vanskelig å finne god nettsider som har et språk og innhold som passer for elever på 10 - 12 år. Det er for lett å ty til Wikipedia, men språket er ofte for vanskelig og nettstedet er nok ikke regnet for å være "høykvalitet". Utfordringen for oss lærere er at høykvalitetskilder ikke er skrevet for og myntet på barn.

Dett var dett!
Det kan være at dette blir det siste innlegget i denne studiebloggen. Nesten litt vemodig;) Å skrive i bloggen har vært enn ålreit måte å strukturere tankene sine, samt dele gode nettsider og ideer med andre.  Det har også vært kjekt å lese andre sine blogger.


Jeg føler jeg har bodd på nettet siden i høst og kan i alle fall si med sikkerhet at utviklingen av nettet ikke stopper med det første. Derfor fikk jeg meg en god flir da jeg nysgjerrig trykket på den siste lenka i den siste leksjonen:))

TPO - en megautfordring!

Pedlex Norsk Skoleinformasjon gav ut et heftet for noen år siden, som ble delt ut til alle lærere i Norge. Tittelen er Kunnskapsløftet, fag og læreplaner i grunnskolen. I tillegg inneholder den en kort versjon av Generell Del. På side 6 under tittelen Mange elever med svake ferdigheter står det å lese i siste avsnittet:

Konklusjonen av evalueringen av Reform 97 var at skolen ikke hadde lykkes med å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Opplæringen var for lite tilrettelagt i forhold til forskjeller blant elevene, og dette resulterte i systematiske ulikheter. 

Kunnskapsløftet har derfor Tilpasset opplæring som et av sine prinsipper for opplæring. På side 15 i heftet omtalt ovenfor står det:

Læreplanverket for Kunnskapsløftet legger til grunn at undervisningen i størst mulig grad skal tilpasses den enkelte elevs forutsetninger og nivå. Fordi elever er ulike, må de få ulike utfordringer. Alle elever skal få oppgaver som gir dem mulighet for læring, mestring og utvikling.

Det er vel ingen tvil om at dette er viktig og av avgjørende betydning for elevenes læring. Og når en ser dette prinsippet i sammenheng med at IKT har vist seg å ha gode lærings- og motivasjonsfremmende

egenskaper, (Karlsen og Wølner, 2008) ja, da har vi et verktøy norske lærere burde gripe med begge hender. MEN, vi må ikke glemme at IKT ikke er noe hokus-pokus. Det er et verktøy som andre verktøy. En må vite hvordan det skal brukes og når det skal brukes. Som Høiland og Wølner sier det: " Ved å være bevisst på hvilken strategier som gjør læringsarbeidet lettere for elevene, er IKT et læringsfremmende verktøy." (Høiland og Wølner, 2007)

Min erfaring etter en god del år i skolen er at bruk av IKT er motiverende for de alle fleste elevene. Og når vi vet at motivasjon er viktig for læring er jeg enig med Høiland og Wølner i at ved bevisst bruk så har IKT gode læringsfremmende egenskaper. Da elevene var yngre brukte vi en del "teaching machines"; drillprogrammer som gav rett eller galt svar ganske umiddelbart. Dette synes elevene er kjekt ei stund, men når de har "rundet spillet", da er det programmet "oppbrukt" og IKT er ikke nødvendigvis "hipp hurra, vi skal på data!"

Nå når elevene er eldre er det nok mest andre programmer som er i bruk. Men når vi skal pugge gloser og repetere engelsk lærestoff før en prøve, er det fortsatt "teaching machines" som forteller elevene hvordan de ligger an. Stairs på nett har ulike oppgaver i tre nivåer og er godt egnet til tilpasset opplæring.Testsystemet i It`s Learning eller ei excelfil (laget av meg;)) er motiverende øving for de fleste elevene, men det er frivillig å bruke. Arbeidsmåten passer ikke alle. Og de som sliter med rettskriving velger gjerne vekk denne arbeidsmåten da det er lite kjekt å få 0 poeng når du bare mangler en bokstav eller har byttet om et par. Du får ikke verken poeng eller gode tilbakemeldinger på nesten rett svar. Det er et av minusene med denne typen programmer.

Den prosessorienterte skrivedelen i It`s Learning har vært flittig i bruk og elever som gjerne ikke yter så mye med blyant og papir skriver ofte mer, og av og til atskillig mer, på data. I tillegg har ikke denne delen røde streker under feilstaving og elever som sliter med rettskrivingen kan konsentrere seg om innholdet. Og når vi vet at en må øve på å bli en god skriver, ja, da er det greit å ha et verktøy som motiverer. 

Einar Landmark og Tone Finne (Statped) har skrevet artikkelen  IKT - et tiltak for de med språk-, lese og
skrivevansker.  (tilgjengelig her) Der har de blant annet fokus på sammensatte tekster.

Ved å kombinere tekst, tale og bilde vil man kunne hjelpe elevene som er sterkere muntlig enn skriftlig. Man kan sette inn bilder og lese inn tale, og man kan inspirere eleven til å finne mer informasjon ved hjelp av hyperkoblinger til nettsider. .....Sammen med bilder og lyd har eleven et produkt til framvisning, eller som et tankekart for ord, begreper, fagtermer og lærestoff. .....Skrivesvake elever vil ofte velge å levere mindre tekstbaserte produkter og heller kombinere tekst, lyd og bilde i presentasjonsprogrammer. Produktet vil være vel så godt for det, om ikke bedre. Sammensatte tekster dekker mål i læreplanen, samt at man kombinerer muntlige, skriftlige og digitale ferdigheter.

Dette studiet har gitt oss DKL-studenter flere verktøy der vi (og elevene våre) kan lage sammensatte tekster. 

Det har vi tidligere gjort i Word, Power Point eller gjerne Publisher og når elevene blir oppfordret til å sette bilder, lyd, video og/eller lenker inn i tekstene sine, girer de opp et hakk, og med utgangspunkt i sitatet til Landmark og Finne blir det ekstra kjekt å presentere andre program som Glogster og Xtranormal for elevene. Jeg vet de vil elske det;)
Mindomo har vi brukt sammen og elevene ser hvordan de kan organisere lærestoffet slik at det gir en god oversikt. Med utgangspunkt i dette skal de fortelle bl.a. om islam til en annen klasse, dette istedenfor å ha en skriftlig prøve, noe som favoriserer de skrivesterke.
På fredag presenterte jeg Google doc for elevene mine. Kommunen har opprettet domene og elevene var spente (jeg og;). Det jeg så var at elever som ikke er så sterke i lesing og skriving synes mulighetene Google doc gir (delingsfunksjonen) er super. De kan bidra med ting de kan og gi oss andre råd og tips om f.eks. nettsider og spill de behersker. 

Landmark og Finne avsluttet artikkelen sin med fremtidsutsikten:

"Om ikke lenge kommer læreboka slik vi kjenner den til å forsvinne."

Om og når det skjer gjenstår å se, men jeg tenker at vi DKL-studenter muligens kan takle det bedre enn mange andre lærere som ikke har tilegnet seg IKT-kompetanse. Den som (har e)lever får se:)