Jeg er en av dem som har veldig lyst til å ta Google Apps i bruk med mine elever. Det ser imidlertid ut til å ta noe tid, da kommunen visst nok venter på et eget domene til dette bruket. I mellomtiden har jeg kastet mine øyne over Etherpad. Og den kan langt på vei stette våre behov for enkel skriving og ikke minst i responsarbeidet vårt.
Hvis du ikke kjenner Etherpad får du en kjapp beskrivelse her: Etherpad er et veldig enkelt skriveprogram på internett. Du trenger ikke å logge deg inn eller ha noen konto for å skrive. Du kan selv bestemme adressa til dokumentet ditt. Visk bare ut det som står bak etherpad.com, skriv et ord/tall og se om du får det godkjent. Så er det bare å skrive i vei. Programmet lagrer automatisk for deg underveis og det er en svært fiffig historiefunksjon der du kan se dokumenthistorien som en video. Så her kan ingen påberope seg å ha gjort mer arbeid enn de egentlig har gjort. I tillegg får alle som skriver på dokumentet automatisk en egen farge på det de skriver. I Google doc må du inn og fargelegge selv. Etherpad har også et eget vindu på sida der du kan kommunisere om innholdet i dokumentet eller hva du har på brødskiva;)Du trenger altså ikke å kommunisere direkte i dokumentet eller i et annet dokument.
Neste uke skal elevene mine få prøve seg. Her er sida jeg har lagt ut oppgava til dem.
Jeg var helt grønn i temaet lyd og så fram til det med litt skrekkblandet fryd. Hvordan kom jeg til å klare det? Gleden var stor da jeg fort fant ut at det slett ikke var noe hokus-pokus;) Audacity har jeg hørt om og min medlærer har jobbet litt i dette programmet med elevene våre. Det ligger til og med på alle maskinene på mediateket, så da er det vel bare å gå i gang? Det er mye festlig en kan gjøre med lyd, men det er kanskje en ide å kikke i L06 for å se hva elevene egentlig skal lære i dette temaet. I planen ligger ikke lyd som et eget tema, men som en del av f.eks. sammensatte tekster. Lyd er et virkemiddel på samme måte som tekst og bilde. Elevene skal også bl.a. bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring. Jeg tenker da at de skal lese inn tekster, høre seg selv og få en metakognitiv bevisshet i forhold til sin egen læring.
Audacity er jo en fest å jobbe med:) Enkelt og med mange muligheter. Utrolig at det er et gratisprogram! Men veldig kjekt for oss i skolen. Hvis du vil laste det ned finner du det her: http://download.cnet.com/Audacity/3000-2170_4-10058117.html
På YouTube ligger det "mangt og meget". Hvis du må velge bare en visning denne uke bør du høre på denne. Men husk at du må bruke høretelefoner og helst lukke øynene. Kos deg!
Tipper du ble fin på håret;)
Det er nok ei stund til jeg kan lage ei slik lydfil, men jeg klarte greit å løse alle øvingene vi fikk i leksjonen, også den med å flytte lyden fra venstre til høyre:)
Leksjonen om Hensyn i forhold til opphavsrett og personvern ved didaktisk bruk av IKT var svært nyttig, men ga meg samtidig mange spørsmål. Er det virkelig sånn at alt må være merket CC (Creative Commons) for at vi skal kunne bruke det i klasserommet? Kjell sitt svar på forum kan tyde på at dette ikke er tilfelle, men det finnes alvorlig mange CC-sider, så for å være på den trygge siden kan vi jo kikke på dem først. Her er ei samleside jeg fant over noen CC-sider: http://creativecommons.org/legalmusicforvideos/ På den sida fant jeg blant annet Jamendo. Der ligger det over 26 000 musikkalbum cc-merket. Så akkurat nå (når jeg skriver i bloggen min;)) sitter jeg og hører på denne:
Hvis du ikke vet hva Creativ Commons er kan du jo kikke på denne videosnutten:
Da jeg satt og las leksjonen om Hensyn, tok jeg en liten pause og kikket inn på gutterommet. Der satt det tre 15-åringer og kikket på en blogg. Ei jente hadde lagt ut bilder og videoer fra skoledansen kvelden før og siden jeg var vakt der kjente jeg igjen det som var lagt ut. Guttene koste seg med bildene og videoene, men på spørsmål fra meg om de trodde at jenta hadde spurt dem på bildene/videoene om det var greit at hun publiserte dem, trodde de ikke det. De svarte også svært unnvikende på om de visste at de var forbudt å publisere bilder/videoer uten tillatelse fra dem som er med. Jeg tror vi lærere har en viktig jobb å gjøre med å bevisstgjøre barn og unge om bruk av andres arbeid og hensyn ved publisering. Men vi kan ikke gå hjem på gutte- og jenterommene og sjekke hva de gjør der, og her kommer foreldrerollen inn. Vet vi hva ungene våre gjør på nettet? Vet vi hva de publiserer på nettet? Mange foreldre kan ikke halvparten av det ungene kan når det kommer til data og jeg tror nok at mange heller ikke engasjerer seg så mye i det som skjer bak lukkede dører. Derfor tror jeg at denne biten blir et skoleansvar å sette fokus på. Leksjonen om Hensyn var i så måte nyttig, om ikke lett. Jeg har alltid tatt mange bilder av elevene mine og er opptatt av også foreldrene skal få se dem. De andre lærerne på trinnet vårt driver og brenner cd`er til elevene, mens jeg legger ut bildene på internett. Det kan jeg gjøre fordi klassen har sitt eget passordbeskyttet område på Ning. Det fungerer kjempeflott! Og pr i dag har vi nesten 1500 bilder, samt en del videoer liggende der. Hvis en tekst med bilder skal publiseres på skolens nettsider, tar vi alltid fram lista over hvem som har lov å vise fjeset sitt på nett og ikke. Denne lista bruker vi samvittighetsfullt, selv om den av og til lager litt trøbbel.. For på det beste bildet er det gjerne en elev som ikke skal på nett;)Skjemaet vi sender hjem om publisering på internett ser greit ut for meg. De kan krysse av for A: ikke bilde på nett, B: bilde uten navn C: bilde med navn. Noen få reserverer seg, men de fleste foreldre krysser på B. Så får vi håpe at de er like bevisst på hva deres håpefulle legger ut på Nettby, Facebook osv.
Jeg har jobbet litt i excel før vi ble introdusert for programmet her på studiet, men HVIS-funksjonen har jeg aldri vært borti og den var KJEKK! Et av mine mål med å delta på dette studiet er at elevene mine skal merke at jeg er student. Studiet skal komme dem til gode underveis i studiet, ikke til våren, men i dag. Jeg må tilstå at jeg grep HVIS-funksjonen med begge hender og lagde glose-og verbøvelser til gjengen min. Heldigvis ble de begeistret. Og ikke bare det; de mente de lærte bedre ved å bruke excelfila. En av elevene, som til vanlig ikke gidder å øve gloser og uregelrette verb, kastet seg over fila og gjorde det svært godt på den påfølgende gloseprøven. Og til slutt; ukens store kapittelprøve, der bøying av verb og substantiv var en viktig del, viste at mange hadde god kontroll på grammatikken. På spørsmål om hvorfor de gjorde det så godt på denne prøven i for hold til sist prøve, hevdet de at øvelsen i excel gjorde susen. Om jeg fortsatt lager glose-og verbøvelser i excel til "engelene" mine? Jepp:)
søndag 25. oktober 2009
Ning og Photoscape
I februar registrerte jeg klassen min på www.ning.com. Det er kun inviterte medlemmer som har tilgang til vårt område, fordi mange av elevene ikke skal ha fjeset sitt i all offentlighet på nettet. Stedet kan tilpasses medlemmenes behov - i alle fall til en viss grad. Vi bruker det til å laste opp bilder og videoer som vi vil vise hverandre eller felles bilder fra skolen eller turer. Pr i dag har vi over 1000 bilder der og foreldrene er veldig glad for å se bilder fra leirskole, skidager osv. Administrator kan også legge inn chattefunksjon, laste-opp-musikk-funksjon ++. Jeg som lærer er administrator og har gitt elevene tilgang. Elevene kan også invitere andre inn, men vi er enig i et sett med regler og det er bare klassens elever som skal ha tilgang. Ning har for oss vært en stor suksess:) Jeg skulle bare ønske jeg visste om stedet for 6 år siden, da hadde jeg fått lastet opp alle bildene jeg tok fra 1.klasse og hadde sluppet å irritere meg over at de gikk tapt i et datakrasj:( Ning kan hermed anbefales!
Ved en tilfeldighet kom jeg over Photoscape. Den lastes ned gratis og den har jeg blitt glad i. Her har jeg kost meg med å lage bordbrikker av kuene på stølen, lage montasjer fra ferier og annet og beskjære bilder i både sirkler og forkanter. Spesielt sirkler har jeg lett etter å kunne beskjære i:) Montasjedelen er kjempestor med over hundre ulike måter og sette sammen bildene på. Her finner du også haugevis med rammer og filter. Her kan du justere størrelsen og lengde/breddeforholdet i bildet ditt. Photoscape oppdateres stadig og skjermfangeren er det siste som er lagt til. Alt er gratis, her er ingen "premiumversjon". Last den ned og kos dere!!
Kuene på stølen ga jeg en omgang i Photoscape, skrev dem ut i A3 og laminerte dem. De er fine bordbrikker til hverdag og fest:)Her ser du en av dem.
De samme kuene laget jeg montasje av.
Her kan en også putte inn ulike former på rammene, fra hjerter til sirkler til ....ja, det finnes uendelige muligheter når du kombinerer dem.
Eh...som du ser er det lurt med hvit bakgrunn når du beskjærer til sirkel....
Jeg anbefaler med dette innlegget både Ning og Photoscape på det varmeste! Siden de er gratis skulle de jo også passe bra inn i vårt studium:)
Jeg har alltid tatt mange bilder og er egentlig henrykt over oppfinnelsen "digitalt kamera". Det jeg ikke er så flink til er å velge ut hvilke bilder som skal lastes ned på pcen, det er lett å laste ned alle - og så blir de der...og tar opp plass. Det som imidertidig er greit er at det finnes flere bildebehandlingsprogrammer, nå også gratis, en kan bruke for å fikse på bildene som ikke ble helt bra. Men det beste er jo å vite litt om hvordan bildene blir best mulig og tenke på komposisjonsmessige virkemidler før en knipser i vei. På det første bildet av Lukas her, er han i midten.
Bilder tatt, der hovedmotivet er på midten blir gjerne symetriske på et vis, noe som fort kan bli kjedelig. Like mye luft på begge sider av et hovedmotiv føler jeg på en måte kan gi ubalanse da motivet trenger mer luft i den retning motivet ser eller vender seg. Neste bilde har jeg egentlig beskjært slik at Lukas ligger omtrent i "det gyldne snitt". Blikket vårt blir ubevisst trukket mot det "det gyldne snitt" og og jeg føler at motivene ofte kommer godt til rette nettopp i "det gyldne snitt". I alle fall liker jeg dette siste bilde best.
Jeg har alltid vært svak for kvadratiske bilder - uvisst av hvilken grunn;) Spesielt takkekort synes jeg er fint i kvadratisk form. Dette bildet av Lukas synes jeg er bedre enn det første breddeformatet, selv om motivet er plassert på midten. Kanskje fordi det er en del luft under motivet. Snøen balanserer mot himmelen. Men jeg tror bildet hadde blitt enda bedre om han hadde sett i kameraet og ikke ut av bildet.
Men som det går fram av leksjonen - reglene gjelder ikke alltid - heldigvis. Bildet under har jeg hentet fra Flickr cc. Det er bort i mot symetrisk, men jeg synes det er tøft. Kanskje fordi det er originalt og en artig effekt med speilinga.
Jeg har hatt det med å ta oversiktsbilder - og irriterer meg over det når jeg ser på bildene. Det er vanskelig å vite hva jeg egentlig har tatt bilde av, var det bålet eller han som spiste pølser? Helst vil vi ha alt med på et bilde. Av og til husker jeg på dette og er blitt flinkere å gå tett innpå motivet. En trenger ikke se hele hunden for å se at han slapper av i lyngen. Og litt lyng er bevisst tatt med;)
De nærbildene jeg tar er jeg som oftest veldig godt fornøyd med. Klare nærbilder der en ser rynker, melkebarten, værhår, fargen på øynene og andre detaljer gir en nær og tett opplevelse jeg liker.
Andre virkemidler som jeg liker er en klar del og en uklar del. Bildet under har min sønn på 11 år tatt og jeg synes det ble fint med uklar lyng i forgrunnen. Det klare motivet, i dette tilfellet meg, står i kontrast til det uklare og trer fram i bildet selv om det ligger bak. Den røde genseren mot den blå himmelen er vel også med på å hjelpe blikket mot hovedmotivet.
I tillegg er jeg vel også plassert omtrent i "det gyldne snitt";)
På nettstedt Flickrcc ligger det så mange fine og tøffe bilder at det er vanskelig å velge et å kommentere, men jeg liker bilder med linjer i. Linjer som leder blikket. Linja på bildet under som leder mitt blikk er strandlinja. Den viser vei ut mot havet og en fargerik himmel. Men først leder den mot naustet, som også er plassert i "det gyldne snitt". Forgrunnen er rolig, både i farge og innhold. Dette gjør at det røde naustet kommer til sin rett, sammen med plasseringen. Himmelen bak naustet er fargerik, men skylinjene går ikke over mønet. Slik føler jeg at himmelen forlenger naustet. Skyene, naustet og horisonten i det fjerne er omtrent parallelle linjer. Rolig, flat sjø, fargene og linjene gir bildet et rolig og fredelig inntrykk. Men det er det røde naustet som gjør bildet verdt å se på - uten det, hadde det blitt et kjedelig bilde.
Internett er et digert bibliotek, stappfullt av digitale læringsressurser. Det sitter ingen blide bibliotekarer klar til å hjelpe deg, men søkemotorer som gir deg fra null til mange millioner lenker om emnet du søkte på. Det blir din jobb å finne ut hvilke lenker som er relevante for deg. Jeg mener at i min lærerjobb blir det å finne relevante læringsressurser på internett, en naturlig del av forberedelsen.
Gode læringsressurser på internett kan være et nyttig tillegg til, eller i noen tilfeller, et alternativ til læreboka. Gode læringsressurser for mine elever definerer jeg først og fremst som sider med et språk de kan forstå og som gir dem objektiv fakta, fortrinnsvis da med den informasjonen de er på jakt etter. De fleste av mine elever er aktive brukere av Wikipedia. I noen tilfeller er Wikipedia en god læringsressurs for dem, men ofte viser det seg at sidene har et vanskelig språk for 11-12 åringer og de skjønner knapt halvparten av det de har lest. Læringsutbyttet blir da lite tilfredstillende. Til felles bruk i klassen mener jeg likevel Wikipedia er grei å bruke da vi i fellesskap klargjør vanskelige ord og begreper og slik får hektet ny kunnskap på det elevene vet fra før.
For ei tid siden fikk elevene mine i oppgave å sammenligne Wikipedia og SNL. (SNL er jo blitt gratis på nett siden Leif Harboe skrev norskboka.no.) De fleste av elevene hevdet at de likte Wikipedia beste fordi disse sidene hadde mange lenker og ga masse informasjon. SNL ville de helst ikke bruke da de ble distrahert av blinkende reklame og irriterte seg over lite tekst og få lenker. Jeg synes det var interessant å få vite hvordan elevene mine oppfatter ulike læringsressurser på internett og de har rett i at Wikipedia utmerker seg med hypertekstualitet og informasjon om det meste.
Om ikke Wikipedia og SNL sine ressurser på nett spesielt er beregnet for barn og unge, finnes det en god del læringsressurser som nettopp er det. Til en del av læreverkene som brukes på skolen vår, har forlagene også laget nettsteder som hører til bøkene. Geir Winje hevder i sin artikkel "Å være digitale i religion, livssyn og etikk (RLE)" (Hildegunn Otnes (red) 2009:73) at nettstedene til en del RLE-læreverk i stor grad erstatter de gamle elevarbeidsbøkene. Det er ikke usannsynlig. Men forhåpentligvis gir lærebøkenes nettsteder en merverdi i forhold til papirversjonen av arbeidsbøkene, nettopp pga. hypertekstualitet, interaktivitet eller multimodalitet. Nettstedet Lokus123 er blant annet inngangssida til Midgard og Yggdrasil, henholdsvis samfunnsfag-og naturfagbøkene til Aschehoug. Bilder, filmsnutter og animasjoner visualiserer fagstoffet og gir liv til faget. Vi ser på vår skole at elevene blir ekstra motivert og konsentrert når de får jobbe med ulike oppgaver på nettet. Der får de som regel svar med en gang om de har klart en oppgave eller ikke og de er aktive på en annen måte enn når de sitter med selve læreboka.
Når jeg planlegger ei økt på et nettsted knyttet til et læreverk, gir det meg en trygghet fordi jeg vet at dette nettstedet har et språk for barn og unge og inneholder relevant informasjon i forhold til det temaet vi jobber med.
Å øve opp elevenes mottakerbevissthet er viktig. Løsningen kan være at elevene leser opp historien sin, holder et foredrag om temaet sitt eller viser tegningen sin foran klassen. Med internett kommer det enda en mulighet. Elevene kan vise arbeidet sitt til hele verden. Det er ikke lenger forbeholdt forfattere å nå et stort publikum. Med få tastetrykk kan alle som vil legge hva de vil ut på internett. Internett er gått fra å være en leseweb til å bli en lese / skriveweb (Leif Harboe 2008:11) Og ikke bare det, også opplasting av bilder og videosnutter er lett med dagens brukervennlige internett. På YouTube ligger mange småfilmer, også laget og publisert av elever. Jeg har plukket ut en monsterhistorie, som du kan se HER:
Det var flere historier å velge mellom, men denne skilte seg litt ut. Jentene bak filmen hadde latt seg inspirere av den profesjonelle filmindustrien og har med en sekvens som viser tabber og at det er et møysommelig arbeid å produsere en sammensatt tekst (historie). Da jentene snakker om "takning 57" aner vi at det ligger mye arbeid (og latter) bak en liten filmsnutt på YouTube.
Høsten 2006 kjøpte Odda kommune lisens på It`s learning. Ordet læringsplattform var nytt for de fleste av oss, men vi fant fort ut at plattformen kunne løse frustrasjonene våre med lagring. Diskettene gikk i bosset! Også de som enda virket… Å lagre på internett var en befrielse. Elevene kunne sitte hvor som helst og på hvilken som helst maskin og fortsette på arbeidet sitt, bare maskinen var knyttet til internett. Noen praktiske haker er det dog med It`s learning. Plattformen er basert på deler av Officepakken. Skolene har investert i pakken, men ikke alle foreldrene. Da er noen elever i teorien avskåret fra å jobbe videre på dokumenter hjemme. Open Office er, som det også fremgår av ukens leksjon, et alternativ, men en del foreldre er lite datakyndige og Open Office svever derfor enda på nettet. Å lese boka ”Den femte grunnleggende ferdighet” (Karlsen og Wølner 2006) satte i gang en del spørsmål hos meg. Klassen min og jeg er aktive brukere av It`s learning, men jeg skjønte fort at plattformen ikke var et særlig egnet verktøy å bruke i arbeidet med en helt åpen kollektiv læringsprosess. Skjønt, hvis jeg definerer alle elevene som lærere i et fag kan vi nok få til noe som er åpent i klassen. Heldigvis driver vi prosessorientert skriving. Jeg er til og med veldig godt fornøyd med den delen av verktøyet på plattformen, og elevene synes det er helt greit at resten av elevene ser og gir tilbakemelding på det de har skrevet. Således er de forhåpentligvis godt forberedt til deltagelse i en åpen og bredere kollektiv læringsprosess. I arbeidet med Google Doc og Bloggen gikk det opp et lys for meg og jeg så at de utfordringene vi har med gruppearbeid sannsynligvis kan løftes ut av It`s learning og over i Google Doc. At flere skriver på et dokument samtidig har jeg aldri prøvd, men beskrivelsene og videosnuttene i ukens leksjon har foreløpig overbevist meg om at dette er noe å prøve ut i min klasse. Spørsmålene jeg stiller meg nå er om 7.klasse greit takler å opprette og drifte en blogg, samt en Google konto med engelsk språk. Men de fleste elevene har en eller flere kontoer på nettet, det være seg ”Gossipgirl”, ”Hotmail”, ”Nettby” eller ulike spillkontoer. De behersker dette med å opprette en norskspråklig konto og drifte denne. De forstår prinsippet med å laste opp filer og via It`s learning har de fått med seg viktig kunnskap om mappestruktur og delvis åpen mappe. Konklusjonen min blir at dette kan mine elever mest sannsynlig klare med god veiledning og øvelse. Men først skal vi lærere i ”ilden”. Det er i grunnen oss den reelle utviklingen i skolen er avhengig av.
